Jeg ser ut av det
møkkete vinduet på bussen. På bladene som ligger som et tykt teppe på bakken, regnet
som dundrer ned, vinden som rusker i den gamle damens hår og minusgradene som
river i de tørre kinnene. Høsten viser tydelige tegn på at den har kommet. Det
er oktober måned og hardslitet på skolen er i full gang. Dagens prøve gikk
verre enn forventet så jeg lener meg godt tilbake i setet. Den gode pelsen på
vinterjakka fungerer som en demper for den ellers så overbelastede nakken min.
Endelig, stillhet.
Bussen svinger inn
på neste bussholderplass. Jeg våkner brått av våte, kalde drypp trillende
nedover ansiktet mitt. Øynene mine sperrer opp av forbauselse. To eldre damer har
nærmest bombardert setene bak med vesker og bråk. Jeg finner fort ut at de er
den meget plagsomme sorten.
Kaklingen vil ingen
ende ta. Jeg kjenner raseriet bobler i magen, og det er like før jeg går av
bussen bare for å slippe unna. Og da det i tillegg kommer nedlatende ord om
ungdommer ut av kjeften på dem, bobler det over. Jeg snur meg rundt for å
markere at jeg faktisk selv er en ungdom. Blikket mitt må ha virket skremmende,
med tanke på at skravlingen ble til hvisking.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar